Kredittkort uten kredittsjekk: finnes det, og hva får du i stedet?

Du har fått avslag, eller du vil ikke at en ny søknad skal sette spor. Så søker du på «kredittkort uten kredittsjekk» og finner sider som lover akkurat det. Svaret er kort: et kredittkort med kreditt uten at noen vurderer deg, finnes ikke hos utstedere med tillatelse i Norge.

Finnes det kredittkort uten kredittsjekk? Loven sier nei

Et kredittkort er kreditt, og for kreditt gjelder én regel. Før en kredittavtale inngås, skal kredittyteren etter finansavtaleloven § 5-2 gjøre en grundig vurdering av kundens kredittevne. Vurderingen skal bygge på nok relevante opplysninger om inntekt, formue, utgifter og annen gjeld. Paragraf 5-4 legger til avslagsplikten: utstederen kan bare gi deg kortet hvis det er sannsynlig at du kan oppfylle forpliktelsene.

Dette er loven, ikke bankenes egen skikk. Gir utstederen kreditt i strid med avslagsplikten, kan kravet mot deg bli redusert i den grad det er rimelig (§ 5-5).

Unntaket på 30 000 kr fritar ikke fra vurderingen

Mange har lest at små kort slipper kontroll. Det er halvparten riktig. I utlånsforskriften § 3 står det at forskriften ikke gjelder ved innvilgelse av kredittkort når de samlede kortrammene dine ikke overstiger 30 000 kr. Da slipper utstederen kravene til betjeningsevne (§ 5) og gjeldsgrad (§ 6, taket er 5 ganger årsinntekten). Kravet i finansavtaleloven om å vurdere kredittevnen gjelder uansett. Går de samlede rammene over beløpet, gjelder hele forskriften, og utstederen må blant annet kunne dokumentere en forsvarlig kredittvurdering (§ 4).

Hva en kredittsjekk på kortsøknaden består av

«Kredittsjekk» er ikke ett oppslag. Utstederen setter sammen et bilde av deg fra flere kilder. Hva en kredittsjekk er, og hvem som har lov til å ta den, står i guiden hva er en kredittsjekk.

Du gir selv inntekt og utgifter. Et kredittopplysningsforetak viser betalingsanmerkninger og kredittscore. Og i Gjeldsregisteret ligger forbrukslån og kredittkort med ramme og saldo, så utstederen ser også kortene du har fra før. Jeg ser ofte at folk har glemt et gammelt kort med 50 000 kr i ramme. Det synes likevel.

Slik går en kortsøknad

1. Du søker

   Du oppgir inntekt og gjeld

   Utstederen skal si at opplysningene er en forutsetning for vurderingen (§ 5-3). Oppgi alle kort og lån, ikke bare de du husker.

2. Under vurderingen

   Utstederen henter og regner

   Byrå, gjeldsregister og egne data går inn. Hele kortrammen regnes med i betjeningsevnen, også den delen du ikke bruker.

3. Svaret

   Kort og ramme, eller avslag

   Bygger avslaget på et automatisk databasesøk, skal du få beskjed uten ugrunnet opphold og se søkeresultatet. Er det feil i dataene, retter du dem før du søker igjen.

Gjenpartsbrevet kommer sjelden fra en kortutsteder

Når et byrå utleverer kredittopplysninger om deg, skal du normalt få en kopi, et gjenpartsbrev. Men kredittopplysningsloven § 18 unntar banker, kreditt- og finansieringsforetak når de bruker opplysningene til risiko- og soliditetsvurderinger. De fleste kortutstedere er enten banker eller finansieringsforetak, så du får ofte ikke noe brev. Sjekken står likevel i innsynslisten hos byrået. Hvordan du ber om den, og hva som er registrert om deg, står i guiden om å kredittsjekke deg selv.

Kort du kan få uten kredittvurdering: debetkort og forhåndsbetalt kort

Det finnes kort som ikke vurderer deg, men de har det til felles at de ikke gir kreditt. Kapittel 5 i finansavtaleloven gjelder kredittavtaler, så reglene om kredittvurdering rammer ikke et kort som bare bruker penger du allerede har.

Et eksempel: Paygoo Prepaid Mastercard Reload

Det eneste forhåndsbetalte kortet til privatpersoner jeg har kunnet lese vilkårene til, er Paygoo Prepaid Mastercard Reload. Siden sier at du ikke trenger å gjennomgå en kredittvurdering. Kortet utstedes av EML Money DAC, et e-pengeforetak med tillatelse fra Central Bank of Ireland, ikke av en bank. Du må være 18 år, og for høyere grenser må du verifisere kontoen med BankID. Kortet koster 99 kr å kjøpe, og påfylling, årsgebyr og 4 prosent valutapåslag kommer i tillegg. Vilkårene viser litt ulike gebyrtall, så les prislisten før du bestiller.

Hvorfor tilbud om «kredittkort uten kredittsjekk» bør få deg til å stoppe

En utsteder med tillatelse kan ikke love det, og reklamen skal ikke selge på lav terskel eller enkel søknad. Når en side likevel gjør det, er det enten en dårlig informert aktør eller noe som ikke er det det gir seg ut for. De generelle røde flaggene for falske lånetilbud, og hva Finanstilsynet har advart mot, står i guiden om lån uten kredittsjekk. For kort er disse de jeg ville sett etter først.

Utenlandsk utsteder er ikke det samme som ulovlig

Banker fra andre EØS-land kan drive virksomhet i Norge, enten gjennom filial eller direkte fra hjemlandet. Forutsetningen er at banken har tillatelse og er under tilsyn i hjemlandet, skriver Finanstilsynet. Et utenlandsk firma er derfor ikke et varselsignal i seg selv. Et firma du ikke finner noen tilsynsmyndighet for, er det.

1. 1

   Finn utstederen i vilkårene

   Se etter firmanavn og organisasjonsnummer, ikke bare navnet på kortet. Mangler de, stopp her.

2. 2

   Søk i Finanstilsynets virksomhetsregister

   Banker og kredittforetak med tillatelse står i registeret. Registeret kan ha feil, så spør utstederen hvis du er i tvil.

3. 3

   Utenlandsk utsteder: sjekk hjemlandet

   En bank fra et annet EØS-land må ha tillatelse og tilsyn i hjemlandet. Finn tilsynsmyndigheten der og søk.

4. 4

   Betal og send ingenting før du har sjekket

   Et gebyr på forhånd eller et bilde av ID-kortet til en ukjent avsender er grunn nok til å avslutte.

Hva utstederen ser på, og hva du kan gjøre før du søker

Du kan ikke velge bort vurderingen, men du kan se på de samme tallene før du søker. Under ser du gjelden din mot taket på 5 ganger årsinntekten. Regelteksten sier ikke uttrykkelig om en ubrukt ramme teller i gjeldsgraden, så jeg viser to tall.

Før du trykker send

Hvordan du sier opp et kort du ikke bruker, står i guiden om å si opp et kredittkort.

Utstedere skriver kravene ulikt

I vår kortsammenligning er Instabank den eneste som oppgir et inntektskrav i kroner: en bruttoinntekt på minst 250 000 kr, alder 23 år, ingen betalingsanmerkninger og samlet gjeld på høyst 5 ganger bruttoinntekten. De andre kortene oppgir ingen sum, bare for eksempel fast inntekt. Å lese kravene først sparer deg for en søknad som ikke kan gå gjennom. Renten og rammen settes uansett etter vurderingen.

Vanlige spørsmål