Billån eller forbrukslån: hva er billigst når du kjøper bil?

Kari er en tenkt person, men tallene er regnet ut på ekte. Hun skal kjøpe en brukt bil til 300 000 kr og har 105 000 kr i egenkapital. Hun trenger altså 195 000 kr i lån. Med pant i bilen koster lånet henne 41 077 kr i renter og gebyrer over fem år. Som forbrukslån koster de samme pengene 65 967 kr. Det er 24 890 kr i forskjell, men det betyr ikke at billån vinner hver gang.

Hva er forskjellen på billån og forbrukslån?

Et billån er et vanlig lån der bilen du kjøper er sikkerhet. Långiveren får pant i bilen, og pantet blir registrert i Løsøreregisteret hos Brønnøysundregistrene. Et forbrukslån har ingen sikkerhet. Du kan bruke pengene til hva du vil, også til en bil, og långiveren bryr seg ikke om hva du kjøper.

Pant gir långiveren en ekstra trygghet, og den tryggheten ser du igjen i renten. Det er hele poenget med billån. Til gjengjeld får du noen plikter og noen faste gebyrer som forbrukslånet ikke har.

Femårskravet gjelder bare forbrukslån

Utlånsforskriften deler lånene i grupper. Kapittel 4 gjelder usikrede forbrukslån, og der står kravet om at lånet skal nedbetales på fem år (§ 13). Lån med pant i andre eiendeler enn bolig, som en bil, står under kapittel 5, og kapittelet har ikke noe slikt krav. Hvor lenge du får betale, bestemmer derfor långiveren. Reglene om gjeldsgrad og betjeningsevne gjelder begge lånetypene: samlet gjeld kan ikke overstige 5 ganger inntekten, og du må tåle en renteøkning på 3 prosentpoeng.

Samme bil, to lån: 24 890 kr i forskjell

La oss regne på Karis bilkjøp. Hun låner 195 000 kr over 5 år. Billånet har Nordeas pris for 35 prosent egenkapital. Forbrukslånet har en typisk rente fra sammenligningen vår. Begge har gebyrer lagt inn, så tallene gjelder det du betaler i kroner.

Hva långiverne selv oppgir

Prisene over bygger på det långiverne publiserer. Her er prisene på 150 000 kroner over fem år slik de står på lånenes egne sider, satt opp mot et typisk forbrukslån.

Hva gjør verditapet med lånet?

Bilen taper verdi hver dag, uansett hvordan du finansierer den. NAF bruker en tommelfingerregel på rundt 20 prosent første året, rundt 30prosent etter to år og rundt 40 prosent etter tre. Det betyr at lånetypen ikke avgjør hvor mye du taper. Den avgjør hvor sårbar du er.

Et lån betales ned jevnt. Verditapet kommer i store hopp i begynnelsen. Har du lite egenkapital, betaler du ned lånet langsommere enn bilen faller i pris, og da skylder du en periode mer enn bilen er verdt.

Regn ut ditt eget bilkjøp

Legg inn prisen, egenkapitalen og nedbetalingstiden, så får du kostnaden for begge lånene og hvor lånebeløpet må ligge for at pantet skal lønne seg. Nederst ser du verdien på bilen mot restgjelden år for år.

Fra hvilket lånebeløp lønner pantet seg?

Billånet har høyere faste gebyrer: 2 500 kr i etablering og 983 kr for å tinglyse pantet, mot rundt 950 kr for forbrukslånet. På et lite lån veier de gebyrene tyngre enn rentegevinsten. Med 35 prosent egenkapital og tallene i denne artikkelen krysser kurvene hverandre slik:

Nedbetalt på 5 år

30 000 kr

Over dette lønner pantet seg

Nedbetalt på 4 år

35 000 kr

Over dette lønner pantet seg

Nedbetalt på 3 år

40 000 kr

Over dette lønner pantet seg

Er egenkapitalen under 20 prosent, stiger billånerenten til 8,05 %, og grensen flytter seg opp. Tallene er et utgangspunkt, ikke et løfte om hva du får. Vil du se prisen som gjelder deg, kan du sammenligne billån fra flere banker nederst i artikkelen.

Skjulte kostnader du bør se etter

Månedsbeløpet forteller lite. Les prisen på lånet som en liste over alt du betaler, og spør om det som ikke står der. Du har dessuten 14 dagers angrerett etter at du har signert, så du kan trekke deg om vilkårene var dårligere enn du trodde.

Fortsetter bilen å koste mer enn budsjettet tåler, kan du senere regne på om det lønner seg å refinansiere. Og vil du forstå hvordan et lån betales ned måned for måned, forklarer vi det i guiden om annuitetslån og serielån.

Billån eller forbrukslån: hva passer deg?

Vanlige spørsmål