Kredittscore: hva er en god score i Norge, og hva påvirker den?

Ingen norsk instans har bestemt hva en god kredittscore er. Creditsafe bruker en skala fra 1 til 100 for privatpersoner, andre byråer bruker bokstaver og navngitte klasser, og banken du søker hos bryr seg kanskje mest om en helt annen vurdering. Det finnes altså ingen tallgrense du kan sikte mot.

Finnes det én kredittscore i Norge?

Nei. Det finnes ingen nasjonal score slik mange tror. Det som finnes, er flere kredittopplysningsforetak som samler data og regner ut sine egne tall, og så finnes det långivere som gjør sin egen vurdering av deg. Datatilsynet fører tilsyn med byråene, og siden 1. juli 2022 er virksomheten regulert av kredittopplysningsloven.

Skillet er viktig. En bank som vurderer søknaden din, skal ifølge finansavtaleloven § 5-2 gjøre en grundig vurdering av betalingsevnen din, bygget på nok relevante opplysninger om inntekt, formue, utgifter og annen gjeld. Opplysningene kan komme fra kredittopplysningsforetak, fra deg eller fra databasesøk. Byråets score er derfor ett mulig underlag og ikke selve avgjørelsen. Spørsmålet om lån helt uten vurdering har eget svar i guiden om lån uten kredittsjekk.

Tre byråer, tre språk: skalaene som finnes

Jeg har lest byråenes egne sider for å finne ut hva de publiserer. Resultatet er ganske nøkternt: bare Creditsafe oppgir en skala for privatpersoner.

Hva med 700 og 500?

Hvis du har lest at en god score er over 700, eller at under 500 er dårlig, bør du være skeptisk. Jeg har ikke funnet en norsk kilde som oppgir slike terskler, og jeg gjentar dem ikke. Den ærlige veiledningen er å se på tallet i din egen rapport og lese hva byrået selv skriver om intervallene.

Hva påvirker scoren, og hva gjør ikke det?

Creditsafe er det eneste byrået som beskriver hva personscoren bygger på, så jeg bruker deres forklaring som eksempel. Modellen er deres egen, og andre byråer kan veie ting annerledes.

Det som teller

Ifølge Creditsafe bygger personscoren på skatteopplysninger som inntekt og formue, hvordan inntekten har utviklet seg, alder og andre sosiale variabler, og negative betalingsopplysninger. Creditsafe regner mislighold som blant annet inkassosaker, lønnstrekk, utleggsforretninger, «intet til utlegg» og gjeldsforhandling. Også om du har et aktivt enkeltpersonforetak, har betydning. Scoren oppdateres daglig og viser bare det som var registrert den dagen du ble sjekket.

Det som ikke teller

Creditsafe skriver at antallet virksomheter som har bedt om en rapport om deg, ikke påvirker scoren eller senere vurderinger. Dun & Bradstreet oppgir at tidligere kredittforespørsler ikke kan brukes i kredittopplysningsvirksomheten. Det betyr at det i seg selv ikke senker byråets score at du sammenligner tilbud. Hvordan en bank behandler søknadene dine i sine egne systemer, kan likevel være noe annet, så spør långiveren. Les mer i guiden om å søke lån i flere banker samtidig.

Når du ikke har noen score

En privatperson kan mangle score hos Creditsafe etter faste regler: utvandring, dødsfall, manglende skatteligning, gjeldsordning eller konkurs. Mangler du score, er det ikke det samme som en dårlig score. Det betyr bare at byrået ikke regner ut noe.

Hva banken ser på i tillegg til scoren

Banken ser på mye mer enn et byrås tall. Gjeldsregisteret viser blant annet kredittkortrammer og hvor mye du har brukt av dem. Utlånsforskriften legger i tillegg på noen faste grenser som du aldri kan score deg rundt.

Samlet gjeld mot årsinntekt

5 ganger

Utlånsforskriften § 6

Renteøkning du må tåle

3 prosentpoeng

Minst 7 % rente, § 5

Maks nedbetaling på forbrukslån

5 år

§ 13

Ingen av disse tallene finner du i en kredittscore. Du kan ha en ryddig betalingshistorikk og likevel få avslag fordi gjelden din er for høy i forhold til inntekten. Har du fått avslag, finner du vanlige årsaker i guiden om avslag på forbrukslån. Vil du se hva et lån koster, viser sammenligningen av forbrukslån samme eksempel hos alle långivere.

Slik sjekker du din egen score og dine opplysninger

Du har rett til å se hva et kredittopplysningsforetak har registrert om deg, og ifølge Datatilsynet skal det ikke koste deg noe. Du må kontakte hvert byrå for seg.

1. 1

   Logg inn hos byråene med BankID

   Be om innsyn hos hvert kredittopplysningsforetak du vil sjekke. Det er gratis, men du må kontakte hvert byrå for seg.

2. 2

   Les rapporten

   Sjekk inntekt, skatt, betalingsanmerkninger og eventuell score, og se etter feil.

3. 3

   Se hvem som har sjekket deg

   Gå gjennom oversikten over kredittsjekker og gjenpartsbrev, og spør virksomheten hvis du ikke forstår hvorfor du ble sjekket.

4. 4

   Rett feil raskt

   Kontakt byrået innen 14 dager etter at du har fått varsel om en ny opplysning. Omstridte opplysninger skal avklares før de brukes.

5. 5

   Vurder kredittsperre

   En sperre stopper vanlige kredittsjekker, men ikke bankers og finansforetaks risikovurdering.

Dun & Bradstreet har en innsynsportal der du logger inn med BankID. Der ser du blant annet en liste over virksomheter som har kredittsjekket deg de siste seks månedene, og du kan sette og fjerne kredittsperre selv. Creditsafe har en egen «Min side» for kredittsperre. Du kan også be om innsyn hos dem. Alle sidene er oppgitt under kildene.

Hva du kan gjøre for å stå sterkere

Ingen kan love at scoren din stiger, og jeg gjør ikke det heller. Scoren bygger på inntekt og betalingshistorikk, og de endres ikke på uker. Men noen ting ligger i din egen hånd, og de er veldig lite spektakulære. Vurderer du kort i stedet for lån, ser du hva det koster i guiden om forbrukslån eller kredittkort.

Vanlige spørsmål