Hopp til grafen

Prisvekst i Norge: KPI-historikk og graf

Prisveksten måned for måned siden 1980, med kjerneinflasjon, styringsrenten og inflasjonsmålet i samme graf. Lenger ned: hva som har steget mest, 500 år med priser og hva pengene dine er verdt i dag.

Av Oppdatert

Prisveksten nå

3,4 %

▲ +0,1fra august 2026

Siste 12 måneder, september 2026. KPI-JAE 3,0 %

Høyeste siden 1980
15,2 %
januar 1981
Laveste
−1,8 %
januar 2004
Snitt siste 10 år
3,3 %
per år, 2015 til 2025
Over målet
69 mnd
på rad, siden januar 2021
  • KPI, endring siste 12 måneder
  • KPI-JAE (uten energi og avgifter, fra 2003)
  • Inflasjonsmålet
  • Over målet
−404812161980198519901995200020052010201520202025
Snitt i perioden
3,7 %
Høyeste
15,2 %
januar 1981
Laveste
−1,8 %
januar 2004
Over målet
138 av 307
måneder
Hopp til

Kilde: SSB (konsumprisindeksen) og Norges Bank (styringsrenten). Grafen viser endringen fra samme måned året før. Siste tall er for september 2026, og neste kommer 10. november 2026. Siden oppdateres av seg selv.

Prisveksten år for år siden 1920

Endringen i snittprisen fra året før. Blå år hadde fallende priser. Prisnivået i 1950 var lavere enn i 1920. Siden 2000 har prisveksten i snitt vært 2,4 prosent i året.

  1. 1920+16,5
  2. 1921−7,6
  3. 1922−16,7
  4. 1923−5,5
  5. 1924+9,4
  6. 1925+1,8
  7. 1926−15,3
  8. 1927−9,6
  9. 1928−6,8
  10. 1929−4,4
  11. 1930−2,8
  12. 1931−5,3
  13. 1932−2,1
  14. 1933−1,4
  15. 1934+0,2
  16. 1935+2,2
  17. 1936+2,6
  18. 1937+7,1
  19. 1938+3,3
  20. 1939+1,3
  21. 1940+16,7
  22. 1941+17,2
  23. 1942+6,0
  24. 1943+2,4
  25. 1944+1,2
  26. 1945+1,8
  27. 1946+2,5
  28. 1947+0,5
  29. 1948−0,7
  30. 1949+0,1
  31. 1950+5,2
  32. 1951+15,8
  33. 1952+9,0
  34. 1953+2,0
  35. 1954+4,4
  36. 1955+0,9
  37. 1956+3,8
  38. 1957+2,8
  39. 1958+4,9
  40. 1959+2,2
  41. 1960+0,3
  42. 1961+2,6
  43. 1962+5,2
  44. 1963+2,6
  45. 1964+5,6
  46. 1965+4,3
  47. 1966+3,3
  48. 1967+4,4
  49. 1968+3,5
  50. 1969+3,1
  51. 1970+10,6
  52. 1971+6,2
  53. 1972+7,2
  54. 1973+7,4
  55. 1974+9,4
  56. 1975+11,7
  57. 1976+9,2
  58. 1977+9,1
  59. 1978+8,2
  60. 1979+4,9
  61. 1980+10,8
  62. 1981+13,6
  63. 1982+11,3
  64. 1983+8,5
  65. 1984+6,3
  66. 1985+5,5
  67. 1986+7,2
  68. 1987+8,9
  69. 1988+6,6
  70. 1989+4,5
  71. 1990+4,2
  72. 1991+3,3
  73. 1992+2,4
  74. 1993+2,2
  75. 1994+1,4
  76. 1995+2,4
  77. 1996+1,3
  78. 1997+2,5
  79. 1998+2,3
  80. 1999+2,4
  81. 2000+3,1
  82. 2001+2,9
  83. 2002+1,4
  84. 2003+2,4
  85. 2004+0,5
  86. 2005+1,4
  87. 2006+2,3
  88. 2007+0,8
  89. 2008+3,7
  90. 2009+2,2
  91. 2010+2,5
  92. 2011+1,2
  93. 2012+0,7
  94. 2013+2,1
  95. 2014+2,2
  96. 2015+2,1
  97. 2016+3,6
  98. 2017+1,9
  99. 2018+2,7
  100. 2019+2,2
  101. 2020+1,4
  102. 2021+3,4
  103. 2022+5,8
  104. 2023+5,5
  105. 2024+3,2
  106. 2025+3,0
  • fall over 10 %
  • fall 4 til 10 %
  • fall 0 til 4 %
  • 0 til 2 %
  • 2 til 4 %
  • 4 til 8 %
  • 8 til 15 %
  • over 15 %

Hvor høy er prisveksten nå?

Prisene i Norge var 3,4 prosent høyere i september 2026 enn i samme måned året før. Det er over Norges Banks mål om 2 prosent. En handlekurv som kostet 1 000 kr i september 2025, koster i snitt 1 034 kr nå.

Prisveksten har vært over målet i 69 måneder på rad, siden januar 2021. Toppen kom i oktober 2022 med 7,5 prosent, den høyeste prisveksten siden oktober 1987. Kjerneinflasjonen, KPI-JAE, toppet seg senere, med 6,9 prosent i juni 2023.

KPI, siste 12 måneder (september 2026)
3,4 %
KPI-JAE, uten energi og avgifter
3,0 %
prisveksten for ett år siden (september 2025)
3,6 %

Hva drar prisveksten opp nå?

KPI er et veid snitt av mange priser. Hver gruppe teller etter hvor stor del av pengene husholdningene bruker på den. Bolig, strøm og brensel er den største posten med 31,2 prosent av handlekurven, og stod alene for 1,09 av de 3,5 prosentpoengene.

Bidrag til prisveksten siste 12 måneder, prosentpoeng
  1. Bolig, elektrisitet og brensel31,2 % av kurven, prisendring +3,5 %+1,09
  2. Transport13,8 % av kurven, prisendring +4,8 %+0,66
  3. Serverings- og overnattingstjenester5,9 % av kurven, prisendring +6,0 %+0,36
  4. Fritid, sport og kultur8,5 % av kurven, prisendring +4,0 %+0,34
  5. Matvarer og alkoholfrie drikkevarer10,5 % av kurven, prisendring +2,4 %+0,25
  6. Forsikring og finansielle tjenester2,7 % av kurven, prisendring +7,9 %+0,21
  7. Andre varer og tjenester4,8 % av kurven, prisendring +3,9 %+0,19
  8. Helse3,2 % av kurven, prisendring +4,9 %+0,15
  9. Klær og skotøy4,3 % av kurven, prisendring +2,2 %+0,09
  10. Informasjon og kommunikasjon5,3 % av kurven, prisendring +1,7 %+0,09
  11. Alkoholholdige drikkevarer og tobakk3,4 % av kurven, prisendring +2,6 %+0,09
  12. Utdanning0,6 % av kurven, prisendring +4,3 %+0,03
  13. Møbler, husholdningsartikler og vedlikehold av innbo5,9 % av kurven, prisendring −1,1 %−0,06

Bidrag = vekt ganger prisendring. Summen blir 3,5, nær den offisielle prisveksten på 3,4 %; resten skyldes avrunding og at vektene endres i januar.

Hva har steget mest i pris?

SSB publiserer prisene for 149 varer og tjenester hver for seg. Siste tolv måneder steg autodiesel mest, med 34,9 prosent. Kaffe har blitt 76 prosent dyrere på fem år. Sjokolade er 12,4 prosent billigere enn for ett år siden. Strøm med nettleie er 7 prosent billigere enn for fem år siden, men 90 prosent dyrere enn for ti år siden. Søk etter en vare, eller bytt periode.

KPI totalt siste 12 måneder: +3,4 %. Den svarte streken på hver søyle viser KPI totalt, så du ser hva som har steget mer eller mindre enn snittet.

Steg mest

  1. AutodieselTransport+34,9 %
  2. Fryst torskMatvarer og alkoholfrie drikkevarer+25,4 %
  3. BensinTransport+24,6 %
  4. Fersk torskMatvarer og alkoholfrie drikkevarer+23,8 %
  5. BananerMatvarer og alkoholfrie drikkevarer+21,0 %
  6. Fersk laks/ørretMatvarer og alkoholfrie drikkevarer+17,3 %
  7. Fryst fruktMatvarer og alkoholfrie drikkevarer+15,6 %
  8. ForsikringForsikring og finansielle tjenester+15,4 %
  9. Fryste skalldyrMatvarer og alkoholfrie drikkevarer+13,2 %
  10. Aviser og tidsskrifterFritid, sport og kultur+12,1 %

Falt mest

  1. Spisesjokolade inkl. konfektMatvarer og alkoholfrie drikkevarer−12,4 %
  2. Utstyr til mottak, opptak og gjengivelse av lyd og bildeInformasjon og kommunikasjon−12,3 %
  3. NudlerMatvarer og alkoholfrie drikkevarer−11,8 %
  4. PærerMatvarer og alkoholfrie drikkevarer−9,2 %
  5. Foto-, film- og optikkutstyrFritid, sport og kultur−8,2 %
  6. RotgrønnsakerMatvarer og alkoholfrie drikkevarer−7,7 %
  7. Passasjertransport med flyTransport−6,6 %
  8. Møbler, innredningsartikler og tepperMøbler, husholdningsartikler og vedlikehold av innbo−4,6 %
  9. Søte/salte kjeks og tørre småkakerMatvarer og alkoholfrie drikkevarer−4,1 %
  10. Fersk lettmelkMatvarer og alkoholfrie drikkevarer−3,8 %

Inflasjon i Norge siste 5, 10, 20 og 30 år

Tabellen viser hvor mye prisene har steget fra samme måned for 1, 5, 10, 20 og 30 år siden, og hva det betyr i snitt per år. Over lang tid blir små tall store: med 2,5 prosent i året har prisene steget med 109 prosent på 30 år.

Samlet prisvekst og snitt per år for ulike perioder fram til september 2026
PeriodeSamletPer år1 000 kr da er nå
Siste år fra september 20253,4 %3,4 %1 034 kr
Siste 5 år fra september 202121,8 %4,0 %1 218 kr
Siste 10 år fra september 201637,4 %3,2 %1 374 kr
Siste 20 år fra september 200668,3 %2,6 %1 683 kr
Siste 30 år fra september 1996108,8 %2,5 %2 088 kr

500 år med priser i Norge

Norges Bank har regnet ut et prisnivå for Norge helt tilbake til 1516. Prisene i dag er om lag 17 700 ganger så høye som da, og 82 ganger så høye som i 1875, da kronen ble innført. Grafen bruker logaritmisk skala, så et hopp på 10 prosent ser like stort ut i 1813 som i 2022. Dra fingeren eller musen over grafen.

Fra

Logaritmisk skala: like store steg betyr like stor prosentvis endring.

0,010,11101001550160016501700175018001850190019502000
Prisveksten hvert år fra 1680, én stripe per år
  • fall over 10
  • fall 4 til 10
  • fall 0 til 4
  • 0 til 2
  • 2 til 4
  • 4 til 8
  • 8 til 15
  • over 15
Hva skjedde?

Kilde: Norges Bank, historisk monetær statistikk (fram til 2014), og SSB. Før 1680 er tallene snitt for flere år om gangen, så stripene starter i 1680.

Prisene har ikke alltid steget. Av de 346 årene siden 1680 falt prisene i 116. Den lengste perioden med fallende priser var 8 år på rad fra 1926, under paripolitikken, da kronen skulle tilbake til gullverdien fra før første verdenskrig. Verste år var 1813, med en prisvekst på 177,6 prosent.

Hva er pengene dine verdt i dag?

Kalkulatoren regner om et beløp fra ett år til et annet med prisnivået i hvert år. Velg et år og se hva beløpet tilsvarer i dagens kroner, eller bytt om årene for å se hva dagens beløp ville vært verdt før.

240 kr

100 kr i 1990 tilsvarer 240 kr i september 2026.

Prisene har steget
140 %
Snitt per år
2,4 %
Kjøpekraften har falt
58 %

Hva var 100 kroner verdt?

100 kroner fra ulike år regnet om til kroneverdien i september 2026
100 kr iTilsvarer i dagSnitt per år
19009 242 kr3,7 %
19202 579 kr3,1 %
19502 702 kr4,4 %
19701 119 kr4,4 %
1980500 kr3,5 %
1990240 kr2,4 %
2000190 kr2,5 %
2010156 kr2,8 %
2020128 kr4,0 %

Hva er konsumprisindeksen (KPI)?

Konsumprisindeksen måler hvordan prisene på varer og tjenester som husholdningene kjøper, endrer seg over tid. SSB henter inn priser hver måned, mye av det rett fra kassasystemene i butikkene, og veier hver vare etter hvor mye vi bruker på den. Indeksen settes til 100 i et basisår, i dag 2025. En KPI på 104,0 betyr at prisene er 4,0 prosent høyere enn snittet i 2025.

Prisveksten som nevnes i nyhetene, er endringen i KPI fra samme måned året før. Den kalles tolvmånedersveksten. SSB publiserer også månedsendringen, men den svinger mye med sesongene, for eksempel salg i januar og strømprisene om vinteren.

Prisvekst, inflasjon og prisstigning: samme ting?

I praksis ja. Inflasjon betyr at det generelle prisnivået stiger, og at hver krone kjøper litt mindre. Prisvekst og prisstigning er de norske ordene for det samme, og i Norge måles alle tre med KPI. Når prisnivået faller, heter det deflasjon.

KPI-JAE: prisveksten uten energi og avgifter

KPI-JAE er KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer. Strøm og drivstoff svinger mye, og en avgiftsendring fra Stortinget gir et engangshopp i prisene. Ved å ta dem ut får vi et bedre bilde av den underliggende prisveksten, den som henger igjen. Derfor er det ofte KPI-JAE Norges Bank peker på når renten settes.

KPI-justering av husleie

Etter husleieloven § 4-2 kan både utleier og leietaker kreve at husleien endres i takt med KPI. Det kan tidligst skje ett år etter at leien sist ble fastsatt, og kravet må komme skriftlig minst én måned før den nye leien gjelder. Leien kan ikke settes opp mer enn KPI har steget.

Slik regner du ut ny husleie
Ny leie = gammel leie × KPI nå ÷ KPI da leien ble fastsatt
KPI nå
Siste publiserte indeks når kravet sendes
KPI da
Indeksen for måneden leien sist ble fastsatt

Eksempel: En leie på 15 000 kr ble satt i september 2025, da KPI var 100,6. I september 2026 er KPI 104,0. Ny leie blir 15 000 kr × 104,0 ÷ 100,6 = 15 507 kr, altså 507 kr mer i måneden.

Prisveksten og renten

Hvorfor setter Norges Bank opp renten når prisene stiger?

Norges Bank skal holde prisveksten nær 2 prosent over tid. Når prisene stiger for raskt, settes styringsrenten opp. Lån blir dyrere og sparing mer lønnsomt, så folk og bedrifter bruker litt mindre, og prisveksten dempes. Det tar tid: en renteendring virker for fullt først etter ett til to år. Slå på styringsrenten i grafen øverst for å se sammenhengen.

Realrenten: rente minus prisvekst

Realrenten er renten du får eller betaler, fratrukket prisveksten. Styringsrenten er 4,5 prosent og prisveksten 3,4 prosent, så realrenten er om lag 1,1 prosent. Den er positiv, og det er det Norges Bank mener skal til for å dempe prisveksten.

Lønnsvekst og prisvekst: reallønnen

Reallønnen øker når lønna stiger mer enn prisene. Grafen viser årslønnsveksten minus prisveksten hvert år siden 1991, med SSBs prognoser for de neste årene. Reallønnen falt i 2016, 2022 og 2023.

Lønnsvekst minus prisvekst, prosentpoeng

Kilde: SSB, tabell 12880. Skraverte søyler er prognoser fra september 2026.

Hva betyr prisveksten for lån og sparing?

For den som har gjeld, gjør prisveksten lånet litt lettere over tid: beløpet du skylder står stille, mens lønn og priser stiger. Med SSBs anslag på om lag 2,5 prosent prisvekst i året er 100 000 kr om ti år verdt 78 120 kr i dagens penger. Men høy prisvekst gir som regel høyere rente, og da blir det dyrere å betjene lånet her og nå. Har renten på lånet gått opp, kan det lønne seg å sammenligne forbrukslån eller se på refinansiering av dyr gjeld.

For sparepenger er det motsatt. Gir sparekontoen 4 prosent rente, betaler du 22 prosent skatt på renten, og prisveksten er 3,4 prosent, blir realavkastningen −0,3 prosent. Pengene taper altså kjøpekraft selv med en god rente.

Prisvekst 2027: hva venter SSB?

SSB lager prognoser for norsk økonomi fire ganger i året. I prognosen fra september 2026 venter SSB en prisvekst på 2,5 prosent i 2027, og 2,5 prosent for KPI-JAE. Tallene er snitt for hele året, så de kan avvike fra tolvmånedersveksten i en enkelt måned.

SSBs prognoser for prisvekst og lønnsvekst
ÅrKPIKPI-JAEÅrslønn
20263,2 %3,0 %4,3 %
20272,5 %2,5 %3,7 %
20282,2 %2,3 %3,4 %
20292,1 %2,1 %3,0 %

Når kommer neste KPI-tall?

SSB publiserer KPI klokken 08.00 rundt den 10. hver måned, med tall for måneden før. Neste publisering er 10. november 2026, med tall for oktober 2026. Denne siden henter de nye tallene av seg selv.

Bruk grafen over prisveksten

Grafen under oppdateres sammen med tallene på siden. Du kan bruke den fritt i en artikkel, en presentasjon eller på skolen, så lenge du lenker til denne siden som kilde.

Graf over prisveksten i Norge fra 1980 til 2026. Toppen var 15,2 prosent i januar 1981, og i september 2026 var den 3,4 prosent.
Prisveksten fra 1980 til i dag. Kilde: SSB. Last ned som PNG

Vanlige spørsmål om prisvekst

Hva er prisveksten i Norge nå?

Prisveksten var 3,4 prosent i september 2026, målt som endringen i konsumprisindeksen de siste tolv månedene. Uten energi og avgiftsendringer (KPI-JAE) var den 3,0 prosent. Neste tall kommer 10. november 2026.

Hva er forskjellen på KPI og KPI-JAE?

KPI tar med alle priser husholdningene betaler. KPI-JAE er den samme indeksen uten energivarer som strøm og drivstoff, og justert for endringer i avgifter. Den svinger mindre, og derfor ser Norges Bank mye på den når renten settes.

Hvor mye har prisene steget de siste 10 årene?

Fra september 2016 til september 2026 steg prisene med 37,4 prosent, eller 3,2 prosent i snitt per år. Det som kostet 1 000 kr da, koster om lag 1 374 kr nå.

Hva var den høyeste prisveksten i Norge?

Siden 1980 var toppen 15,2 prosent i januar 1981. Ser vi på hele perioden fra 1680, var 1813 verst: prisene steg 177,6 prosent på ett år, da Danmark-Norge gikk statsbankerott under Napoleonskrigene.

Hvorfor er målet 2 prosent og ikke 0?

Litt prisvekst gir rom for å sette ned renten når økonomien er svak, og fallende priser kan bli vanskelige å stoppe fordi folk venter med å kjøpe og gjelden blir tyngre. Deflasjonen i Norge på 1920-tallet er et kjent eksempel. Et lite pluss gjør det også enklere for lønninger og priser å tilpasse seg.

Blir det vanskelig å få pengene til å strekke til, kan NAV hjelpe gratis med gjeldsrådgivning på telefon 55 55 33 39.

Kilder

  1. SSBKonsumprisindeksen (statistikkside med neste publisering)2026
  2. SSBTabell 14706: avledede serier fra KPI (KPI og KPI-JAE), månedstall fra 19952026
  3. SSBTabell 14700: KPI etter vare- og tjenestegruppe, månedstall fra 20002026
  4. SSBTabell 14701: KPI, årsendring fra 20012026
  5. SSBTabell 03013 og 03014: KPI med 2015 som basisår (avsluttet), 12-måneders endring og årsendring 1979 til 20002026
  6. SSBTabell 12880: makroøkonomiske hovedstørrelser, regnskap og prognoser2026
  7. Norges BankHistorisk monetær statistikk: konsumprisindeks for Norge fra 1516 (Grytten 2004, Klovland 2013)2018
  8. Norges BankStyringsrenten, daglig (åpent API)2026
  9. Norges BankNorges Banks historie: devalueringen i 19862026
  10. LovdataLov om husleieavtaler (husleieloven), § 4-2 om indeksregulering1999
  11. LovdataBestemmelse om pengepolitikken (FOR-2026-09-18-1815)2026