Lønner det seg å refinansiere forbrukslån? Slik regner du det ut

Mari har 150 000 kr fordelt på to kredittkort og et forbrukslån. Hver måned går 4 005 kr til gjeld, og hun lurer på om et nytt lån kan gjøre det billigere. Svaret er ja, men bare hvis tre ting stemmer. Gjør hun det feil, kan det samme lånet koste henne over 84 000 kr mer enn å la alt stå som før.

Hva refinansiering av forbrukslån betyr

Når du refinansierer, tar du opp ett nytt lån og bruker pengene til å innfri gjelden du har fra før. Ofte er det kredittkort, forbrukslån og avbetalingsavtaler som samles. Du sitter igjen med én långiver, én rente og én forfallsdato, og det gjør det ganske mye lettere å holde oversikten.

Regelen som gjør det mulig

Forbrukslån er strengt regulert i Norge. Etter utlånsforskriften skal et forbrukslån nedbetales i løpet av fem år (§ 13), samlet gjeld kan ikke overstige fem ganger inntekten (§ 6), og du må tåle en renteøkning på 3 prosentpoeng (§ 5). Paragraf 14 gir et viktig unntak for refinansiering: et nytt lån kan innvilges selv om ett eller flere av disse kravene ikke er oppfylt, så lenge to vilkår holder.

Det betyr ikke at alle tilbud du får, er billigere enn det du har. Långiverne har også en fleksibilitetskvote (§ 15) og kan gi enkelte lån utenfor kravene. Ansvaret for å regne ligger derfor hos deg.

Tre tester som avgjør om det lønner seg

Test 1: Er den nye effektive renten klart lavere?

Sammenlign effektiv rente, ikke nominell. Den effektive renten tar med etableringsgebyr og termingebyr, og det er den eneste renten som lar deg sammenligne lån med ulike gebyrer. Kredittkort har gjerne en effektiv rente på over 20 prosent, mens et refinansieringslån for en søker med ordnet økonomi ofte ligger et godt stykke lavere. Jo større forskjellen er, desto mer har du å hente.

Test 2: Hvor raskt tjener du inn gebyrene?

Del etableringsgebyret på det du sparer hver måned. Svaret er antall måneder før refinansieringen har betalt seg selv. I eksempelet under betaler Mari 950 kr i etableringsgebyr og sparer 655 kr i måneden, så gebyret er tjent inn etter 2 måneder. Tar det mer enn et år, er gevinsten tynn.

Test 3: Blir nedbetalingstiden lengre?

Dette er testen flest stryker på. Mange refinansieringslån tilbys med opptil 15 års nedbetaling, og det gir et veldig fristende lavt månedsbeløp. Men hvert ekstra år betyr et år til med renter. Velg samme tid som du har på gjelden i dag, eller kortere.

Regneeksempel: slik sparer Mari 39 314 kr

Mari er 38 år og jobber som barnehagelærer. Hun er en tenkt person, men tallene er regnet ut på ekte. Hun har tre lån, og hun vil betale ned alt på fem år, akkurat som i dag.

Kredittkortene er det som gjør utslaget. Med en rente på rundt 23 til 25 prosent er de den dyreste gjelden Mari har, og det er der gevinsten kommer fra. Hadde hun bare hatt forbrukslånet, ville regnestykket vært langt mindre imponerende. Vil du se hva lånet koster hos flere långivere, viser sammenligningen av forbrukslån det samme representative eksempelet på hvert tilbud, så tallene kan sammenlignes direkte.

Fellen: lavere månedsbeløp, dyrere lån

Her blir det lett å kjøpe katta i sekken. Tilbudet som viser lavest månedsbeløp, er ofte det med lengst nedbetalingstid, og da betaler du renter i mange flere år. Diagrammet viser hva Marias lån på 150 950 kr koster ved ulike løpetider.

Når det ikke lønner seg å refinansiere

Refinansiering er et verktøy, ikke en løsning på alt. I disse situasjonene taper du ofte på det.

Når rentegevinsten er liten

Når kortene fylles opp igjen

Den vanligste grunnen til at refinansiering går galt, har lite med renter å gjøre. Kortene som ble betalt ned, får ny saldo, og etter et år har man både det nye lånet og ny kortgjeld. Senk eller si opp rammene samme dag som den gamle gjelden er innfridd.

Bedre alternativer enn et nytt lån

Klarer du ikke de månedlige betalingene i dag, er et nytt lån sjelden svaret, og gjeld kan få alvorlige følger hvis det går galt. Ta kontakt med långiveren før regningen forfaller og be om en betalingsavtale. Du kan også få gratis hjelp fra NAVs økonomi- og gjeldsrådgivning på telefon 55 55 33 39. Har du flere lån og ingen refinansiering å få, er det ofte best å betale ned lånet med høyest rente først.

Regn på din egen gjeld

Legg inn hva du skylder, renten du betaler i dag og renten du kan få. Kalkulatoren regner med samme nedbetalingstid før og etter, slik at du ser gevinsten uten å la deg lure av et lengre lån.

Hva långiverne ser på når du søker

Alle søknader kredittvurderes, og ingen er garantert lån. Långiveren henter opplysninger om inntekt og gjeld, og sjekker Gjeldsregisteret, der all usikret gjeld er samlet. Disse tallene fra utlånsforskriften er utgangspunktet:

Samlet gjeld mot årsinntekt

5 ganger

Utlånsforskriften § 6

Renteøkning du må tåle

3 prosentpoeng

Minst 7 % rente, § 5

Maks nedbetaling på forbrukslån

5 år

§ 13, med unntak i § 14

Unntaket i § 14 betyr at du i noen tilfeller kan få refinansiert selv om du ligger over grensen på fem ganger inntekten, forutsatt at lånet ikke blir større og ikke dyrere enn det du har. Det er likevel ingen garanti: långiveren gjør alltid en egen vurdering, og betalingsanmerkninger fører som regel til avslag på lån uten sikkerhet.

Slik refinansierer du, steg for steg

1. 1

   Kartlegg gjelden

   Hent oversikten fra Gjeldsregisteret og noter saldo, rente og gebyrer på hvert lån og kort.

2. 2

   Regn ut hva gjelden koster i dag

   Finn summen av månedsbeløpene og hva du betaler totalt hvis alt står som før.

3. 3

   Sammenlign tilbud på samme lån

   Bruk samme beløp og samme nedbetalingstid hos alle, og sammenlign effektiv rente og totalkostnad.

4. 4

   Sørg for at den gamle gjelden blir innfridd

   Avtal at långiveren betaler ned de gamle lånene direkte, og sjekk at saldoen går i null.

5. 5

   Senk eller avslutt kredittrammene

   Si opp eller senk rammene på kortene du har betalt ned, slik at gjelden ikke vokser igjen.

Etter at du har signert, har du angrerett i 14 dager etter finansavtaleloven. Angrer du, må du betale tilbake lånebeløpet og renter for dagene du har hatt pengene.

Vanlige spørsmål