Forbrukslån eller kredittkort: hva er billigst for deg?

Du trenger 25 000 kr til en tannlegeregning. Betaler du hele fakturaen ved første forfall, koster et kredittkort med rentefri periode 0 kr. Tar det to år å betale det ned, blir regningen 6 124 kr på kortet og 5 248 kr med et forbrukslån. Samme beløp og samme tid gir to helt ulike svar, og det er tiden som bestemmer.

Rentefri periode: når kortet er et gratis lån

Kredittkort har to ansikter. Bruker du det som betalingsmiddel og tømmer fakturaen hver måned, betaler du ingen rente. Bruker du det som lån, er det blant de dyreste kredittformene du kan velge. Forskjellen ligger i den rentefrie perioden.

Bank Norwegian oppgir opptil 45 dager rentefritt på sin prisside, også på kontantuttak. Det er et gratis lån på 25 000 kr i opptil halvannen måned. Instabank, som jeg bruker som motpart under, har ingen rentefri periode: renten løper fra første bruk. Betaler du 25 000 kr tilbake etter én måned, blir det omtrent 434 kr i renter og termingebyr der, mot 0 kr med rentefri periode og e-faktura.

Slik skiller to kort seg

Instabank har 3,1 prosentpoeng lavere nominell rente enn Bank Norwegian, men ingen rentefri periode. Betaler du alt ved forfall, er den rentefrie perioden verdt mer enn en lavere rente. Skal du ha gjelden i et år eller mer, er det motsatt.

25 000 kr over 24 måneder: slik regner vi

Vi tar samme beløp og samme nedbetalingstid på begge. Kortet betales ned med like store månedsbeløp. Lånet er et vanlig annuitetslån med 950 kr i etableringsgebyr som legges til lånet og 40 kr i termingebyr hver måned. Det er prisen i det representative eksempelet til Axo Finans, og et lite lån kan få høyere rente enn det.

Gapet kommer av renten. Første måned betaler du 458 kr i rente på kortet og 257 kr på lånet, pluss 40 kr i termingebyr, så kortet er rundt 161 kr dyrere i måneden. Lånet starter likevel 950 kr bak på grunn av etableringsgebyret. Rentegapet krymper for hver måned fordi gjelden blir mindre, mens termingebyret står fast, og først i måned 13 har lånet tatt igjen forspranget.

Prøv med dine egne tall

Tilbudene under viser laveste «fra»-rente hos hver långiver. Prisene jeg regnet med over, er mer forsiktige, for din rente settes etter en kredittvurdering.

Fra hvilken måned vinner lånet?

Snittpunktet avhenger av beløpet, fordi etableringsgebyret er det samme enten du låner 10 000 kr eller 100 000 kr. Tabellen bruker de samme prisene som over.

For 10 000 kr vinner lånet aldri innenfor fem år med disse prisene, fordi etableringsgebyret på 950 kr utgjør nesten en tidel av beløpet. Er det slike beløp du trenger, kan et smålån eller kortet være mer fornuftig. Trenger du 50 000 kr, må kortet være nedbetalt på under 5 måneder for å slå lånet.

Tre tenkte situasjoner

Personene under er oppfunnet, men tallene er regnet ut på ekte med prisene over.

Minstebeløpet er fellen med kredittkort

Det store problemet med kort er ikke renten alene. Det er at kortet aldri krever mer enn minstebeløpet, og minstebeløpet er lavt. Bank Norwegian oppgir 3,5 % av saldoen i måneden, men minst 300 kr. På 25 000 kr er det 875 kr første måned.

Slik jeg leser vilkårene, dekker det beløpet også rentene. Da faller minstebeløpet etter hvert som saldoen faller, og regnestykket blir at du bruker 8 år og 9 måneder på å bli kvitt gjelden og betaler 21 732 kr i renter. Det er nesten like mye som beløpet du lånte. Bank Norwegian tilbyr også et enda lavere minstebeløp, og prissiden advarer selv om at det øker rentekostnaden.

Et lån har en sluttdato

Et forbrukslån har motsatt konstruksjon. Utlånsforskriften § 13 krever at forbrukslån nedbetales i løpet av 5 år, så du får en sluttdato. Kortet har ingen sluttdato før du setter en selv.

Regelverket er ikke likt: grensen på 30 000 kr

Her skiller kort og lån seg på en måte mange ikke kjenner til. Utlånsforskriften gjelder ikke når en kunde får kredittkort og de samlede kortrammene ikke overstiger 30 000 kr. Over den grensen gjelder forskriften, med kravene den stiller til gjeldsgrad og betjeningsevne.

Rammene synes når du søker lån

Rammene dine betyr noe når du senere søker lån. Gjeldsregisteret viser både rammen på kredittkort og hvor mye av den du bruker, og finansforetak har tilgang til det. Les mer i guiden om Gjeldsregisteret, og se hvordan det kan påvirke kredittscoren din.

Hvem passer kort, og hvem passer lån?

Når verken kort eller lån er svaret

Leter du etter den billigste måten å låne på fordi månedsbudsjettet ikke går opp, er det et annet problem enn det denne artikkelen løser. Har du allerede kortgjeld som vokser, kan det lønne seg å samle den i ett lån, men bare hvis nedbetalingstiden ikke blir lengre enn i dag. Se regnestykket i guiden om når refinansiering lønner seg.

Får du avslag på et lån, er det ikke et tegn på at du bør prøve kortet i stedet. Kortutstederne gjør samme kredittvurdering, og et nytt avslag gjør ikke økonomien din bedre. Les først hvorfor forbrukslån avslås.

Vanlige spørsmål