Kredittsjekk deg selv gratis: slik ser du hva byråene har om deg

Du søker om 150 000 kroner i forbrukslån, og banken henter opplysninger om deg hos et kredittopplysningsbyrå. Du får ikke noe brev om det, for banker er unntatt fra den plikten. Vil du vite hva byrået sendte videre, må du selv be om det. Kredittsjekk deg selv før banken gjør det: loven sier at innsyn skal være gratis, og at du kan se hvem som har fått opplysninger om deg de siste 6 månedene.

Du har rett til å se alt byråene har om deg, og det skal være gratis

Reglene står i kredittopplysningsloven, som regulerer virksomheter som ervervsmessig leverer kredittopplysninger. Paragraf 17 gir deg tre ting. Du kan kreve å få en forklaring på en eventuell kredittscore. Du kan kreve å få vite hvilke opplysninger som er utlevert om deg de siste 6 månedene, hvem som fikk dem og hvilke kilder de kommer fra. Og innsynet skal være gratis for deg.

Det finnes ingen felles innsynsløsning. Datatilsynet skriver at du må kontakte hvert kredittopplysningsforetak for seg, og at det ikke skal koste noe. Byråene henter opplysninger fra ulike kilder, så noe kan stå hos ett byrå uten å stå hos et annet. Derfor er det lurt å hente rapport fra mer enn ett.

Slik kredittsjekker du deg selv hos hvert byrå

Datatilsynet lister fem virksomheter som kredittvurderer privatpersoner: Bislab, Dun & Bradstreet, Creditsafe, Experian og Tietoevry. For tre av dem fant jeg en tydelig vei til innsyn, og den går i tabellen under. Opplysningene i tabellen er hentet fra byråenes egne nettsider.

Kredittsjekk Bisnode: nå heter det Dun & Bradstreet

Søker du etter Bisnode, havner du hos Dun & Bradstreet Norge, som Datatilsynet fører opp som «tidligere Bisnode». Portalen er den enkleste veien: du logger inn med BankID og ser opplysningene byrået har, en liste over selskapene som har sjekket deg, og kredittsperren din hvis du har satt en. Listen går 6 måneder tilbake.

Kredittsjekk Experian: Min Experian

Min Experian er laget for privatpersoner. Der leser du gjenpartsbrevene dine, ser kredittinformasjonen og gjeldsinformasjonen Experian har registrert på deg, og styrer sperren. Du må registrere deg som bruker med BankID første gang.

Creditsafe: send en e-post

Hos Creditsafe er det en e-post som skal til, ikke en innlogging. Spørsmålet ditt er kort: du ber om innsyn i din egen kredittinformasjon. Creditsafe oppgir at du da får rapporten tilsendt.

Hvem har kredittsjekket meg? Gjenpartsbrev og innsynslisten

Et gjenpartsbrev er kopien du skal få når et byrå utleverer kredittopplysninger om deg. Ifølge § 18 skal kopien eller meldingen sendes gratis og samtidig med utleveringen. Dun & Bradstreet sender den med post, SMS eller Digipost. Brevet skal blant annet vise kilden til opplysningene, hvem som ba om dem, hva scoren bygger på og datoen for vurderingen.

Banken sender ikke gjenpartsbrev

Her tror mange at de ser alt. Paragraf 18 sier at byrået ikke trenger å sende gjenpart når opplysningene går til bank, kreditt- og finansieringsforetak til bruk i risiko- og soliditetsvurderinger. Det gjelder også inkassoforetak som har fått de samme opplysningene før, for det samme kravet. En sjekk fra banken kommer altså ikke nødvendigvis som brev i postkassen. Den står derimot i innsynslisten, så vil du se alle som har fått opplysninger om deg, må du be om den.

Oppslag i gjeldsregistrene er en egen sak. Gjeldsregisteret AS viser gjenpartsbrev i sin innsynsløsning, men bare fra långivere som har avtale direkte med dem. For resten henviser de til Norsk Gjeld AS og Experian Gjeldsregister AS. Les mer i guiden om Gjeldsregisteret.

Du kjenner ikke igjen avsenderen

Kredittopplysninger kan etter § 14 bare utleveres til mottakere med saklig behov i forbindelse med vurdering av kredittevne. En utleier, et finansforetak eller en leverandør du har bestilt noe hos kan ha det. Kjenner du ikke igjen navnet, kontakter du virksomheten, helst skriftlig, og spør hvorfor den sjekket deg. Datatilsynet skriver at du bør få svar så snart som mulig og senest innen 1 måned. Creditsafe sier at de ikke kan svare på hvorfor et foretak har tatt en kredittopplysning, så spørsmålet må til virksomheten selv.

Får du ikke svar, eller tror du at noen har sjekket deg uten grunn, kan du kontakte Datatilsynet. Er du redd for identitetstyveri, er neste steg ofte en kredittsperre, som du kan lese om i guiden om kredittsperre.

Påvirker det kredittscoren din å kredittsjekke deg selv?

Det er ingenting som tyder på det. Loven sier i § 13 at opplysninger om tidligere forespørsler om kredittopplysninger ikke kan brukes i kredittopplysningsvirksomhet. Creditsafe skriver at sjekker fra banker, utleiere og andre ikke påvirker scoren deres, og at scoren bare endres når økonomien din endres, for eksempel ved betalingsanmerkninger, gjeld eller inntekt. Dun & Bradstreet skriver det samme om tidligere kredittforespørsler.

Det betyr ikke at lånesøknader er uten følger hos långiveren. Hvordan en bank registrerer søknadene dine internt, bestemmer banken selv, så spør før du søker flere steder. Les mer i guiden om å søke lån i flere banker samtidig. Hva som er en god score, står i guiden om kredittscore.

Hva står i rapporten din, og hva står ikke der?

Hvert byrå setter rapporten sammen på sin måte, men grunnlaget er stort sett det samme. Tabellen bygger på hva Dun & Bradstreet og Creditsafe selv oppgir.

Selve gjelden din står ikke her. Forbrukslån og kredittkort ligger i gjeldsregistrene, som du kan se i innsynstjenesten til Gjeldsregisteret. Der logger du inn med ID-porten (blant annet BankID), og du får se opplysningene om usikret gjeld. Boliglån, billån og studielån er foreløpig ikke med. Skal du søke lån, er det de to oversiktene sammen som viser omtrent det långiveren ser.

Hvor lenge blir opplysninger stående?

Hovedregelen i § 21 er at en opplysning ikke kan brukes lenger enn 4 år fra den første gang ble lovlig registrert. Det er unntak, blant annet for utlegg som er registrert i et offentlig register og for registrert gjeldsordning, som kan brukes så lenge den varer. Når et krav er gjort opp, skal registreringen ikke lenger brukes, ifølge § 24. Står en betalt sak fortsatt i rapporten, er det en grunn til å reagere. Les mer om tidsfristene i guiden om hvor lenge en betalingsanmerkning varer.

Feil i rapporten: slik får du dem rettet

Feil i en kredittrapport er ikke uvanlig, og de er ganske lette å få rettet hvis du ser dem tidlig. Det er byrået som er ansvarlig for at opplysningene er korrekte og oppdaterte (§ 20), men som regel starter rettingen hos kilden.

1. 1

   Finn kilden

   Gjenpartsbrevet og innsynet viser hvor opplysningen kommer fra. Det kan være et inkassoselskap, en kreditor eller et offentlig register.

2. 2

   Kontakt kilden først

   Creditsafe sier at du skal ta kontakt med kilden som er oppgitt, så oppdaterer byrået sine opplysninger. For gjeld i Gjeldsregisteret er det långiveren som må rette, fordi registeret bare speiler det finansforetakene rapporterer.

3. 3

   Bestrid kravet skriftlig hvis du er uenig

   Datatilsynet anbefaler et brev til inkassoselskapet med kopi til kreditor. Etter § 11 kan opplysninger fra et omtvistet krav ikke brukes, med mindre innsigelsene er åpenbart grunnløse. Står kravet likevel i rapporten, sender du byrået et brev med kopi av innsigelsen. Se også guiden om inkassovarsel.

4. 4

   Svar innen 14 dager på et forhåndsvarsel

   Registreres det noe nytt om deg, skal byrået som hovedregel straks sende en kopi, og du kan be om retting innen 14 dager. Nye opplysninger kan ikke brukes før fristen er ute (§ 20).

5. 5

   Be om innsyn på nytt

   Etter at byrået har rettet, ber du om en ny rapport og sjekker at feilen er borte hos alle byråene som hadde den.

Ida og Mats er tenkte personer, laget for å vise hva som kan skje.

Hva bør du sjekke før du søker lån?

Det er ikke alle som trenger rapport hos alle byråer før de søker. Svarer du på spørsmålene under, får du en anbefaling.

Har du fått avslag før, finner du vanlige årsaker i guiden om avslag på forbrukslån. Kommer du over annonser for lån uten kredittsjekk, er svaret at långivere må vurdere betalingsevnen din. Se lån uten kredittsjekk for hva som skjuler seg bak slike tilbud.

Vanlige spørsmål