Sløsekalkulator: se hvor pengene dine blir av i måneden og i året

Slik bruker du sløsekalkulatoren

Startverdiene er en tenkt elev som bor hjemme og har en deltidsjobb. Tallene er runde eksempler, ikke priser fra en bestemt butikk. Bytt dem ut med dine egne, eller trykk «Start med tomme felt» og begynn fra null.

Kalkulatoren lagrer ingenting og sender ingenting videre. Det du skriver inn, blir værende i nettleseren til du lukker siden.

Hvor mye kan en 16-åring tjene før skatt?

Tjener du 100 000 kr eller mindre i løpet av året, betaler du ikke skatt, ifølge Skatteetaten. Fra du er 13 år, får du frikort automatisk, og arbeidsgiveren henter det selv. Grensen gjelder hele året, ikke hver måned. Tror du at du kommer over grensen, må du bestille skattekort. Ellers trekker arbeidsgiveren 50 prosent skatt av det du tjener over grensen.

Eleven i eksempelet tjener 3 500 kr i måneden, altså 42 000 kr i året. Det er under grensen, så lønnen før og etter skatt er den samme. Tjener du mer, skriver du inn det som kommer inn på kontoen.

Hvor mye penger bruker en 16-åring?

Det kommer mest an på hva du betaler selv. Betaler foreldrene mobil, klær og trening, bruker du kanskje bare penger på småkjøp. Betaler du alt selv, blir summen mye høyere. Eleven i eksempelet bruker 3 590 kr i måneden: 1 600 kr på utgifter og 1 990 kr på småkjøp. Det er et tenkt eksempel, ikke et snitt for 16-åringer. Bytt ut tallene med dine egne, så ser du din egen sum.

Sløse med penger: hvorfor småkjøpene blir så store på et år

Et småkjøp føles lite fordi du betaler det ett om gangen. Det er summen som overrasker. Ganger du med antall ganger i måneden og deretter med tolv måneder, blir de små beløpene fort store. I eksempelet er brus den største posten, med 4 320 kr i året.

Totalsum for en måned

3 590 kr

utgifter og småkjøp

Igjen hver måned

910 kr

10 920 kr i året

Spart i året

11 940 kr

med halvparten så mange småkjøp

Hva er sløsing?

Å sløse er å bruke penger på noe du ikke får særlig mye igjen for, eller som du ikke ville kjøpt hvis du tenkte deg om. Hva som er sløsing, er forskjellig fra person til person. En kinobillett med venner kan være verdt hver krone for deg, mens den tredje brusen i uka knapt blir lagt merke til. Kalkulatoren sier ikke hva som er sløsing. Den viser hva hver vane koster, så du kan bestemme det selv.

Hva er impulskjøp?

Et impulskjøp er noe du kjøper der og da, uten å ha planlagt det. Godteri ved kassen, en brus på vei hjem eller noe du ser i en reklame på mobilen er typiske eksempler. Hvert kjøp er lite, men de kommer ofte, og det er derfor de blir store på et år.

Hvor mye bruker jeg i måneden? Slik lager du en oversikt

Det er lett å gjette for lavt på hva du bruker. Et mer realistisk snitt får du hvis du ser på hva du har brukt de siste månedene, i stedet for å gjette. Slik kan du gjøre det:

1. Åpne nettbanken eller bankappen og se på kortkjøpene og Vipps-betalingene de siste tre månedene.
2. Sorter kjøpene i grupper: kafébesøk, kino, brus, godteri, hurtigmat, taxi og så videre.
3. Legg sammen hver gruppe og del på tre. Da har du et snitt for en vanlig måned.
4. Ting som kommer sjelden, som klær i salget eller en konsert, deler du på tolv og legger inn som et beløp i måneden.

Betaler du med kontanter, kan du skrive opp kjøpene i en uke og gange med fire. Det blir ikke helt nøyaktig, men det er ganske nær nok til å se hvor pengene blir av.

Hvordan lage et enkelt budsjett?

Et budsjett er en plan for hva pengene skal gå til før du har brukt dem. Den enkleste versjonen har tre deler: det du får inn, det du må betale hver måned, og det som er igjen til alt annet. Sløsekalkulatoren er satt opp på samme måte. Fyll inn tallene, og bruk tabellen «Hele oversikten» som budsjett for neste måned. Sett gjerne av et fast beløp til sparing først, og bruk resten fritt.

Hvor mye penger er vanlig å bruke i måneden?

Det er veldig forskjellig. En 16-åring som bor hjemme, bruker mye mindre enn en student på hybel, og en familie bruker mer enn begge. Vil du sammenligne med noe, har SIFO ved OsloMet et referansebudsjett som viser hva et nøkternt forbruk koster for ulike husholdninger. Det sier noe om et rimelig nivå, men tallene dine i kalkulatoren er de som gjelder for deg.

Hvor mye bør du bruke på klær, godteri og spill i et år?

Det finnes ikke ett riktig svar. Det avhenger av hva du får inn, hva du må betale for selv, og hva du synes er verdt pengene. Kalkulatoren viser hva vanene dine blir på et år, så du har et tall å ta stilling til. I eksempelet blir klær og sko 7 200 kr i året og godteri 2 880 kr.

En måte å bestemme seg på er å sette et tak for året, dele det på tolv og sammenligne med det du bruker nå.

Hvor mye bruker man på klær i året?

Det varierer mye med alder, interesser og om noen andre betaler. Den enkleste måten å finne ditt eget tall på er å legge sammen klær og sko du har kjøpt det siste året. Bruker du 600 kr i måneden, blir det 7 200 kr i året. Kjøper du det meste i salget to ganger i året, deler du summen på tolv og skriver den inn som et beløp i måneden. SIFOs referansebudsjett har en egen post for klær og sko, hvis du vil se et nøkternt nivå.

Hva er aldersgrensen for Flax-lodd?

Pengespill har 18-årsgrense i Norge, også Flax-lodd. Derfor står lodd og pengespill på 0 i eksempelet. Med pengespill er det to tall som teller: hva du bruker, og hva du vinner tilbake. Over tid får spillerne samlet sett mindre tilbake enn de satser, ellers ville ikke spillselskapene tjent penger. Skriv inn det du bruker, ikke det du tror du vinner.

Hvordan slutte å sløse penger

Når du vet hvor pengene blir av, er det lettere å velge hva du vil kutte. Dette er grep som ofte hjelper:

• Begynn med den største posten i oversikten. Står brus øverst, sparer du mer på å halvere brusen enn på å kutte kinoen helt.
• Bestem et beløp du kan bruke på småkjøp hver uke. Når det er brukt opp, venter du til neste uke.
• Vent et døgn før du kjøper noe du ikke hadde tenkt å kjøpe. Har du lyst på det dagen etter, kan du kjøpe det da.
• Gå gjennom abonnementene. Strømmetjenester og apper du ikke bruker, trekker penger hver måned uten at du merker det.
• Ta med drikke og mat hjemmefra de dagene du vet du blir lenge ute.

Hvordan unngå impulskjøp?

Gjør det litt vanskeligere å kjøpe. Slett lagrede kort i nettbutikker og apper, slå av varsler om tilbud, og vent et døgn før du kjøper noe du ikke hadde planlagt. Mange impulskjøp skjer når du er sulten, lei deg eller har dårlig tid, så det hjelper å ha mat og drikke med seg. Ser du at det samme impulskjøpet går igjen i kalkulatoren, kan du bestemme et fast antall i måneden i stedet for å kutte det helt.

Hva kan man spare mest penger på?

På de største postene i oversikten. For en voksen er det ofte bolig, bil og mat. For en elev som bor hjemme, er det gjerne småkjøpene, fordi de er nesten alt du betaler selv. I eksempelet er brus størst, med 4 320 kr i året. Halverer du alle småkjøpene, blir det 11 940 kr i året.

Hvor mye er det normalt å spare i måneden?

Det finnes ingen fast regel. Det viktigste er at du sparer noe hver gang du får penger, og at du gjør det før du begynner å bruke dem. Et fast beløp som går til sparekontoen samme dag som lønnen kommer, er lettere å holde enn å spare det som er igjen i slutten av måneden. Bruk «Igjen hver måned» i kalkulatoren som en øvre grense for hva du kan sette av.

Sløsekalkulatoren fra «Martha blir rik»

Mange leter etter sløsekalkulatoren fra NRK P3s «Martha blir rik», som lå på p3.no/martha-blir-rik. Den siden viser nå bare en feilmelding (sjekket 29. oktober 2026). Her kan du gjøre det samme: du fører opp hvor mange ganger i måneden du tar taxi eller kjøper brus, legger inn inntekter og utgifter som bolig og trening, og ser totalsummen for en måned. I tillegg ser du alt per år.

Vanlige spørsmål