Studentbudsjett: kalkulator for måneden og hele studieåret

Slik bruker du kalkulatoren for studentbudsjett

Startverdiene er en tenkt student som studerer på fulltid, leier hybel og har en deltidsjobb. Husleie og mat er tallene fra NSOs studentbudsjett for 2026. Resten er runde eksempler, ikke priser fra en bestemt butikk. Bytt dem ut med dine egne, eller trykk «Start med tomme felt».

Kalkulatoren lagrer ingenting og sender ingenting videre. Det du skriver inn, blir værende i nettleseren til du lukker siden.

Hvor mye får du fra Lånekassen i måneden i 2026-2027?

En fulltidsstudent får 15 488 kr i måneden i basislån i studieåret 2026-2027, ifølge Lånekassen. Det betales for 11 måneder, fra august til juni, og blir 170 368 kr for hele året. Pengene kommer den 15. hver måned. Er den 15. en helgedag eller helligdag, kommer de tidligere.

Hvor mye av lånet blir stipend?

Opptil 40 prosent av basislånet kan bli gjort om til stipend. Det gjelder hvis du ikke bor sammen med foreldrene dine, består studiene og har inntekt og formue under grensene. Av 170 368 kr er det opptil 68 147 kr for et helt studieår. Inntektsgrensen for fullt stipend er 234 821 kr i 2026, og den gjelder kalenderåret, ikke studieåret. Tjener du litt mer, mister du ikke alt: stipendet blir redusert gradvis.

Når kommer de første pengene i semesteret?

Den første utbetalingen i semesteret kommer tidligst 5. august og 5. januar, ifølge Lånekassen. Da må du ha signert avtalen, registrert kontonummer, betalt semesteravgiften og meldt deg opp til fag. Mangler noe av dette, kommer pengene når det er gjort. Regn med noen dager i august der du lever på det du har fra før.

Augustpengene skal vare til desember

I august og januar betaler Lånekassen mer enn de andre månedene. I tallene for 2026-2027 er augustutbetalingen to måneder, 30 976 kr. Den siste av de fem høstmånedene blir delt på september til desember, så de fire utbetalingene etter august er 11 616 kr. Våren følger samme mønster, med 30 976 kr i januar og rundt 12 390 kr fra februar til juni. De nøyaktige beløpene for deg står på Dine sider hos Lånekassen.

Hva skjer hvis du bruker opp augustpengene?

Da blir høsten ganske trang. Studenten i eksempelet har 19 488 kr i en vanlig måned, med 4 000 kr fra jobben, og bruker 19 884 kr med sparing. I august ser kontoen romslig ut, men den går i minus i desember, og det laveste er 7 356 kr under null i juni. Linjen «På konto etter hver måned» i kalkulatoren viser det samme for dine tall. Står det rødt i oktober eller november, er det bedre å justere nå enn i desember.

Hva med juli?

I juli kommer det ingen penger fra Lånekassen. Beholder du hybelen, må husleie og de andre faste utgiftene betales likevel. I eksempelet er det 10 489 kr. En sommerjobb eller litt sparing fra våren dekker det. Noen flytter hjem eller fremleier rommet, men sjekk leiekontrakten før du gjør det.

Hva koster det å være student? NSOs budsjett for 2026

Norsk studentorganisasjon regner hvert år ut hva det koster å være student som bor for seg selv. I 2026 kommer de til 21 102 kr i måneden. Studiestøtten er 15 488 kr, så den dekker 73,4 prosent. Husleien er den største posten, med 8 770 kr, og mat og drikke er 4 695 kr.

Utgifter i måneden

21 102 kr

NSOs studentbudsjett 2026

Husleie

8 770 kr

den største posten

Mangler hver måned

5 614 kr

uten jobb, med 15 488 kr i støtte

Ifølge NSO må en student jobbe minst 8 timer i uka for å dekke det som mangler. Vil du sammenligne med et annet nivå, har SIFO ved OsloMet et referansebudsjett for nøkternt forbruk. Boksen «Din måned mot NSOs studentbudsjett» i kalkulatoren viser hvor du ligger.

Slik lager du et studentbudsjett i fem steg

1. 1

   Skriv opp inntektene

   Stipend og lån, deltidsjobb og andre penger du får. Har du timelønn, bruk litt mindre enn du pleier å få, så du ikke regner med vakter du ikke får.

2. 2

   Før opp de faste utgiftene

   Husleie, strøm og internett, mobil, forsikring, abonnement, trening og transport. Det er tallene som er like hver måned.

3. 3

   Følg med på resten i en måned

   Se gjennom kortkjøp og Vipps, og del dem i grupper: mat, klær, transport, sosialt. Det gir et mye bedre tall enn å gjette.

4. 4

   Sett av sparingen først

   Bestem et beløp som går til sparing samme dag som pengene kommer. Et mål, for eksempel en reise, gjør det lettere å si nei til kjøp du ikke trenger.

5. 5

   Sammenlign måned for måned

   Last ned budsjettet som regneark og skriv inn hva du brukte. Det er lov å flytte penger mellom gruppene. Budsjettet må være realistisk, ellers gir du det fort opp.

Kaffe, kantine og takeaway: hva småkjøpene blir på et år

Det er sjelden husleien som overrasker. Den kjenner du. Det er de små kjøpene som går igjen hver uke. 12 kopper kaffe i måneden til 40 kr er 480 kr i måneden og 5 760 kr i året. Alle småkjøpene i eksempelet blir 2 900 kr i måneden og 34 800 kr i året.

Kalkulatoren rangerer småkjøpene etter hva de koster i året, så du ser hvor det lønner seg å kutte. Er du mest opptatt av småkjøpene, har vi også en egen sløsekalkulator som går mer i detalj på dem.

Går studentbudsjettet i minus?

Det gjør det for mange. NSOs budsjett går i minus hver måned uten jobb ved siden av. Det betyr ikke at du gjør noe galt, men det betyr at du må velge hva du gjør med det. Her er de vanlige grepene.

Jobb ved siden av studiene

En deltidsjobb er den vanligste løsningen. Husk inntektsgrensen: tjener du mer enn 234 821 kr i 2026, blir mindre av lånet gjort om til stipend. For de fleste studenter med en vanlig deltidsjobb er det ganske langt unna, men sjekk det hvis du jobber mye i sommerferien.

Kutt der det monner

Husleie og mat er de største postene. En billigere hybel eller et kollektiv sparer mer enn å kutte kaffen. Ukemeny og handleliste, og å handle én eller to ganger i uka, gjør ofte mer for matbudsjettet enn tilbudsjakt. Gå også gjennom abonnementene: de trekker hver måned uten at du merker det.

Få gratis hjelp med økonomien

Studentsamskipnaden der du studerer har ofte råd om økonomi. SiO har en egen side om økonomi og selvhjelp, og på Studenter spør svarer studentsamskipnadene på spørsmål om rettigheter og økonomi. Har du regninger du ikke klarer å betale, kan du ringe Navs økonomi- og gjeldsrådgivning på 55 55 33 39. Det er gratis, og du kan være anonym.

Bør du dekke minus med kredittkort eller forbrukslån?

Nei, ikke hvis minuset kommer hver måned. Et lån flytter bare problemet frem i tid, og renten gjør det større. Mangler du penger én gang, for eksempel til et depositum, er det noe annet. Men et fast underskudd i budsjettet må løses med mer inntekt eller lavere utgifter. Får du en regning du ikke rekker å betale, kan du se hva det koster å vente i kalkulatoren for inkassosalær.

Vanlige spørsmål