Hva er døgnlånsrente? Norges Banks nattlånsrente forklart

Mandag 23. november 1992 måtte norske banker som manglet penger ved dagens slutt, betale 25 % rente for å låne over natten i Norges Bank. To uker før hadde den samme renten vært 10 %. Renten het døgnlånsrenten, og den gang var den Norges Banks viktigste våpen. I dag er den nesten glemt, men den finnes fortsatt.

Døgnlånsrenten er prisen for å låne over natten i Norges Bank

Hver dag flyttes enorme beløp mellom bankene. Ved dagens slutt kan en bank stå med for lite penger på kontoen sin i Norges Bank. Da kan den låne det som mangler, fra Norges Bank til neste morgen. Det lånet heter et døgnlån, ofte forkortet D-lån, og renten heter døgnlånsrenten eller D-lånsrenten.

Hvem kan låne til døgnlånsrenten?

Bare banker og andre som har konto i Norges Bank og er godkjent som såkalte pengepolitiske motparter. Du og jeg kan ikke det, og det kan heller ikke vanlige bedrifter. Ordet «døgn» sier hvor lenge lånet varer. Det skrives med g: døgnlånsrente, ikke døglånsrente, selv om mange søker på den siste skrivemåten.

Intradaglån og døgnlån: gratis på dagen, renter over natten

Gjennom dagen kan bankene låne i Norges Bank uten å betale rente. Det heter intradaglån, og forskriften sier rett ut at de ikke er rentebærende. Betingelsen er at lånet tas opp og betales tilbake samme oppgjørsdag. Er lånet fortsatt der når oppgjøret stenger, er det et døgnlån, og da koster det døgnlånsrenten.

Sikkerheten bestemmer hvor mye banken kan låne

Begge lånene krever pant. Banken kan stille obligasjoner og sertifikater, fondsandeler eller innskudd, og Norges Bank trekker fra en sikkerhetsmargin på verdien. Det som er igjen, er lånerammen. En bank uten nok verdipapirer kan altså ikke låne fritt, uansett rente. Faller verdien av pantet under lånet ved dagens slutt, betaler banken et gebyr i tillegg.

Derfor prøver bankene å låne av hverandre i stedet. Får en bank lånt billigere fra en annen bank enn i Norges Bank, gjør den det, og det er akkurat det systemet er laget for.

Hva er døgnlånsrenten i dag?

Norges Bank har tre renter for bankene, og de henger fast i hverandre. Styringsrenten, som formelt heter foliorenten, er renten bankene får på innskudd i Norges Bank. Døgnlånsrenten ligger 1 prosentpoeng over, og reserverenten ligger 1 prosentpoeng under. Tallene under hentes fra Norges Bank og er oppdatert, så du ser alltid nivået som gjelder nå.

Døgnlånsrenten

5,50 %

styringsrenten pluss 1 prosentpoeng

Styringsrenten (foliorenten)

4,50 %

gjelder fra 25. september 2026

Reserverenten

3,50 %

styringsrenten minus 1 prosentpoeng

Det nåværende nivået har gjeldt siden 25. september 2026. Tabellen viser de siste endringene, med alle tre rentene regnet ut fra styringsrenten.

Kvotesystemet og reserverenten

Siden oktober 2011 får hver bank en kvote for hvor mye den kan ha stående i Norges Bank til styringsrenten. Det som ligger over kvoten, får bare reserverenten, altså 1 prosentpoeng mindre. Det gjør det lite lønnsomt å parkere overskuddet i Norges Bank, og bankene låner heller ut til hverandre.

Hvorfor har Norges Bank en rente nesten ingen bruker?

Døgnlånsrenten er en sikkerhetsventil. Ingen bank vil betale en annen bank mer for et lån over natten enn det den kunne fått lånt i Norges Bank. Reserverenten fungerer på samme måte motsatt vei: ingen bank vil låne ut over natten for mindre enn den får ved å la pengene stå. Sammen danner de to rentene en korridor rundt styringsrenten, og rentene bankene bruker seg imellom, holder seg normalt innenfor.

Da avstanden til styringsrenten ble halvert fra 2 til 1 prosentpoeng i mars 2007, skrev Norges Bank selv at døgnlånsrenten ikke har noen pengepolitisk funksjon. Den er der for at betalingssystemet skal virke også de dagene noe går galt, ikke for å styre økonomien.

Fra 1986 til 1993 var døgnlånsrenten styringsrenten

Slik har det ikke alltid vært. Fra 1. mars 1986 til mai 1993 var det døgnlånsrenten Norges Bank brukte til å styre. Kronen var bundet til en fast kurs, og renten var verktøyet for å forsvare den. Når kronen kom under press, ble døgnlånsrenten satt opp, noen ganger veldig mye. Hvordan styringsrenten har gått siden, kan du se i historikken for styringsrenten, som starter i 1991.

1. 1. mars 1986

   Døgnlånsrenten blir styringsrente

   Norges Bank begynner å styre rentenivået gjennom renten på lån over natten.

2. Mai 1986

   Straffrente under devalueringen

   Fra 5. til 12. mai gjaldt en straffrente på 30 % og deretter 50 % på de siste kronene bankene lånte. Kronen ble devaluert 11. mai.

3. November 1992

   Døgnlånsrenten settes til 25 %

   Etter at Sverige lot kronen flyte, ble den norske kronen angrepet. Norges Bank svarte med rekordhøy rente.

4. 10. desember 1992

   Kronen får flyte

   Norges Bank gir opp fastkursen, og renten kan settes ned igjen.

5. 14. juni 1993

   Foliorenten tar over

   Renten på bankenes innskudd blir ny styringsrente. Den er det fortsatt.

6. 16. mars 2007

   Avstanden blir 1 prosentpoeng

   Døgnlånsrenten settes til styringsrenten pluss 1, ned fra pluss 2.

7. Oktober 2011

   Kvotesystemet innføres

   Innskudd over kvoten får reserverenten, 1 prosentpoeng under styringsrenten.

Kronekrisen i 1992: 25 % på to uker

Høsten 1992 brøt fastkurssystemet i Europa sammen. Da Sverige lot kronen flyte 19. november, kom den norske kronen under hardt press. Den 23. november satte Norges Bank døgnlånsrenten til 25 %, 15 prosentpoeng høyere enn to uker tidligere. Bankene fikk også grenser for hvor mye de kunne låne, og over grensen gjaldt en straffrente på 40 prosentpoeng i tillegg.

Renten ble satt ned igjen etter en uke, og da kronen fikk flyte, var den tilbake på 11 %. Episoden er grunnen til at mange som husker 90-tallet, forbinder døgnlånsrenten med krise.

Påvirker døgnlånsrenten renten på lånet ditt?

Ikke direkte. Ingen bank setter boliglånsrenten din ut fra døgnlånsrenten. Men den holder rentene bankene bruker seg imellom på plass, og de rentene påvirker igjen hva bankene tar fra kundene. Det er derfor endringer i styringsrenten slår gjennom på boliglån, og døgnlånsrenten følger med automatisk.

Døgnlånsrente, foliorente, reserverente og NIBOR: forskjellene

Navnene ligner, og de brukes ofte om hverandre. Slik henger de sammen.

Vanlige spørsmål