Nedbetale lån raskere: slik sparer du renter med ekstra avdrag

Et forbrukslån på 150 000 kr til 11,5 % over fem år koster 47 933 kr i renter. Legger du 1 000 kr oppå terminbeløpet hver måned, er lånet borte 17 måneder før tiden, og du slipper 14 461 kr i renter. Regnestykket er enkelt. Det som trenger litt forklaring, er valgene og reglene rundt.

Slik virker ekstra avdrag

Terminbeløpet på et annuitetslån er det samme hver måned, men innholdet endrer seg. De første månedene går mesteparten til renter, og bare resten er avdrag, altså nedbetaling av selve gjelden. Renten regnes av det du skylder akkurat nå. Betaler du ekstra avdrag, skylder du mindre neste måned, og da blir rentene lavere uten at du gjør noe mer.

La oss se på den første måneden i et lån på 150 000 kr, med 1 000 kr ekstra.

Merk innbetalingen «ekstra avdrag». Oppgir du ikke hva betalingen gjelder, regner loven den mot det tidligst forfalte kravet (finansavtaleloven § 2-9 tredje ledd), og det er ikke sikkert at det er det du mener. Skriv det i meldingsfeltet, eller spør långiveren hvordan du gjør det.

Hva 500, 1 000 og 2 000 kr ekstra gir på 150 000 kr

Vi bruker standardlånet vårt: 150 000 kr over fem år til 11,5 %. Renten ligger midt i spennet av de representative eksemplene fra långiverne på denne siden. Uten ekstra betaler du 3 299 kr i måneden og 47 933 kr i renter.

Legg merke til at besparelsen ikke dobler seg når du dobler beløpet. Fra 1 000 kr til 2 000 kr i ekstra avdrag stiger den fra 14 461 kr til 22 107 kr. Lånet er borte tidligere, og da har renten færre måneder å virke i. Hver måned du slipper, sparer du også termingebyret. Med 40 kr i måneden, slik mange långivere tar, er det 680 kr ekstra ved 1 000 kr i ekstra avdrag.

Tidspunktet teller

Et engangsbeløp på 30 000 kr gjør mer jo tidligere du betaler det. Betaler du det med en gang, sparer du 19 677 kr i renter. Etter to år sparer du 10 076 kr, og etter fire år bare 2 245 kr. Har du feriepenger eller skatteoppgjør å sette inn, er det altså best å gjøre det tidlig i lånet.

Regn ut hva ekstra avdrag gir på ditt eget lån

Legg inn det du skylder i dag, renten, hvor lenge det er igjen og hva du vil betale ekstra. Du kan bruke et fast beløp hver måned, et engangsbeløp nå, eller begge deler. Starter du med et av eksemplene, fyller kalkulatoren ut resten.

Vil du også se effektiv rente og en full nedbetalingsplan, finner du det i lånekalkulatoren.

Kortere løpetid eller lavere månedsbeløp?

Betaler du ned et engangsbeløp, har du to valg. Du kan beholde terminbeløpet og bli ferdig tidligere, eller beholde sluttdatoen og få et lavere terminbeløp. Hva som skjer hvis du ikke sier fra, varierer mellom långivere, så spør før du betaler.

I vårt lån har du 100 039 kr igjen etter to år, og 36 måneder med 3 299 kr i måneden. Du betaler ned 30 000 kr.

Slik velger du

Kortere løpetid sparer mest, og det er det jeg ville valgt når budsjettet tåler dagens terminbeløp med god margin. Lavere månedsbeløp passer når inntekten er usikker eller utgiftene har økt. Det er også en vei tilbake: velger du lavere terminbeløp, kan du fortsatt betale det gamle beløpet frivillig, og da får du omtrent samme resultat som med kortere løpetid. Motsatt vei er verre, for da må du be långiveren om en ny plan.

Kan du betale ned når du vil? Det sier finansavtaleloven

Ja. Etter finansavtaleloven § 2-9 kan kreditten helt eller delvis betales tilbake før avtalt tid. Du betaler renter, gebyr og andre kredittkostnader frem til og med betalingsdagen, og ikke lenger.

Fast rente er unntaket

Har lånet fast rente for hele eller deler av perioden, kan långiveren etter § 2-10 kreve tapet sitt dekket hvis det står i avtalen. Taket er rentene du ellers ville ha betalt frem til forfall. Har långiveren tjent på at du betaler tidlig, skal du i tilsvarende grad få det godskrevet, med mindre avtalen sier noe annet og du ble gjort kjent med det før du signerte.

De fleste forbrukslån har flytende rente, så § 2-10 er mest aktuell for boliglån med fast rente. I § 2-9 og § 2-10 står det ikke noe om et eget gebyr for å betale ned, men les prislisten og låneavtalen likevel, og spør hva det koster å innfri.

Slik gjør du det i praksis

1. 1

   Les låneavtalen

   Se om renten er fast eller flytende, og hva prislisten sier om gebyrer ved innbetaling og innfrielse.

2. 2

   Be om innfrielsessaldo hvis du vil betale alt

   Be om oppgjørssaldo med dato. Den viser restgjelden og rentene frem til betalingsdagen.

3. 3

   Si fra om du vil ha kortere løpetid eller lavere månedsbeløp

   Spør hva som skjer hvis du ikke sier fra, og be om en ny nedbetalingsplan.

4. 4

   Betal og merk innbetalingen

   Skriv «ekstra avdrag» på innbetalingen. Ved full innfrielse betaler du nøyaktig oppgjørsbeløpet innen datoen.

5. 5

   Sjekk resultatet

   Se at saldoen stemmer, ta vare på bekreftelsen, og stopp fast trekk når lånet er innfridd.

Betale ned lån eller spare?

Sammenlign lånerenten etter skatt

Renter på lån kan trekkes fra på skatten. Skatte-ABC fra Skattedirektoratet sier at alle renter av egen gjeld som hovedregel er fradragsberettiget, og skattesatsen på alminnelig inntekt er 22 prosent i 2026. Du får altså 22 øre tilbake av hver krone du betaler i renter. Avdrag gir ikke fradrag.

Skatt på alminnelig inntekt

22 %

2026, gir fradraget på renter

Forbrukslån til 11,5 %

9,0 %

Rentekostnad etter skatt

Boliglån til 5,5 %

4,3 %

Tenkt rente, etter skatt

Sparing må slå dette tallet, også etter skatt, for å lønne seg framfor å betale ned lånet. Nedbetaling gir deg en sikker «avkastning» lik lånerenten etter skatt. Sparing i fond er usikker og kan gi minus i enkelte år, og renten på en sparekonto er skattepliktig. Er lånet dyrt, er det derfor ganske vanskelig å slå nedbetaling. Er det billig, blir det mer et spørsmål om hva du vil og hvor mye risiko du tåler.

Buffer kommer først

Penger du har betalt inn på et annuitetslån, kan du som regel ikke ta ut igjen. Har du ingen buffer og bilen går i stykker, ender du med et nytt lån eller kredittkortgjeld, ofte dyrere enn lånet du nettopp betalte ned. Ha derfor en buffer som tåler en uventet regning før du legger mer i nedbetaling. Hvor stor den bør være, avhenger av inntekt og utgifter.

Boliglån, forbrukslån og studielån er ikke like

Forbrukslån

Renten er høy og lånet er kort, som hovedregel høyst 5 år etter utlånsforskriften § 13. Her sparer ekstra avdrag mest per krone, og det er sjelden noe å tape på, så lenge bufferen er på plass.

Boliglån

Lånet er stort, renten lavere og tiden lang. Med 2 000 000 kr over 25 år til 5,5 % (en tenkt rente) gir 2 000 kr ekstra i måneden 6 år og 3 mnd kortere løpetid og 477 698 kr lavere renter. Her veier rentefradraget tyngre, og fast rente kan gi tapsdekning (§ 2-10), så regnestykket er mer å tenke på.

Studielån

Studielån følger vilkårene til Lånekassen, og dem bør du lese hos Lånekassen før du betaler ekstra. Hvordan lånet teller når du søker om nytt lån, kan du lese om i guiden om studielån i gjeldsgraden.

Når du heller bør flytte lånet

Ekstra avdrag sparer renter ved å gjøre lånet mindre. Refinansiering sparer renter ved å gjøre renten lavere, og det kan gi mer hvis du betaler mye mer enn du må. Da må den nye effektive renten være klart lavere, og gebyrene må tjenes inn. Regnestykket står i guiden om når refinansiering lønner seg, og tilbudene finner du under refinansiering. Får du lavere rente, kan du beholde det gamle terminbeløpet. Da nedbetaler du raskere uten å merke det i budsjettet.

To spørsmål hører til andre sider. Har du flere lån og lurer på hvilket du skal betale først, står det i guiden om snøball eller lavine. Lurer du på om annuitet eller serie nedbetaler raskest, se annuitetslån eller serielån.

Vanlige feil og myter

Vanlige spørsmål