Kredittsperre: slik sperrer du deg mot kredittsjekk

Camilla mistet lommeboken på en konsert. Førerkort, bankkort og en kopi av pass lå i den. Kortene ble sperret samme kveld, men først uken etter tenkte hun på at noen kunne ta opp lån eller tegne abonnement i navnet hennes. En kredittsperre stopper den typen kredittsjekker. Den er gratis, men den må settes hos hvert av de 5 byråene som kredittvurderer privatpersoner, ellers står én dør åpen. Camilla er en tenkt person, men reglene under er helt ekte.

Hva en kredittsperre er, og hva loven sier

Når du søker lån, kredittkort eller et nytt mobilabonnement, henter långiveren eller selgeren ofte opplysninger om deg fra et kredittopplysningsbyrå. Det kalles en kredittsjekk. En kredittsperre gjør at byrået ikke kan gi ut slike opplysninger.

Kredittopplysningsloven § 16 gir deg retten

Retten står i lov om behandling av opplysninger i kredittopplysningsvirksomhet, som trådte i kraft 1. juli 2022. Paragraf 16 sier at du har rett til å motsette deg at opplysninger om deg utleveres, og at byrået da bare kan utlevere informasjon om selve sperren. Du må legitimere deg med elektronisk ID både når du setter og når du opphever den. Etter at loven kom, gjelder retten også enkeltpersonforetak og juridiske personer.

Datatilsynets rolle

Mange søker «kredittsperre Datatilsynet» og tror at Datatilsynet registrerer sperren. Det gjør det ikke. Du setter den hos byråene selv. Datatilsynet fører tilsyn med at byråene følger loven. Siden 2022 kontrollerer tilsynet etterlevelsen i stedet for å gi forhåndstillatelse, og i 2025 meldte det at tilsyn med arkivene til Experian, Dun & Bradstreet, Creditsafe og Tietoevry ikke avdekket kritikkverdige forhold. Er du uenig i hvordan et byrå behandler opplysningene dine, ber Datatilsynet deg først ta kontakt med virksomheten, helst skriftlig.

Hva sperren stopper, og hva den ikke stopper

Sperren er smalere enn mange tror. Den virker mot byråenes utlevering av opplysninger, ikke mot alt som kan skje med økonomien din.

Banker og inkasso kan fortsatt hente opplysninger

Paragraf 16 har et unntak: kredittopplysninger kan likevel utleveres til bank, kreditt- eller finansieringsforetak som ledd i deres lovpålagte risikovurderinger, og til inkassoforetak. Datatilsynet nevner også at sperren ikke gjelder når inkassobyråer sjekker porteføljer. Et inkassobyrå som skal vurdere eller kreve inn en sak mot deg, kommer altså forbi sperren.

Lån og kort du allerede har

Loven regulerer utlevering av opplysninger fra byråene. Den sier ingenting om avtaler du allerede har, så lån, kort og abonnementer du har i dag fortsetter som før. Du må fortsatt betale regningene. En sperre er heller ikke en måte å stoppe inkasso på.

5 byråer, 5 sperrer: slik registrerer du deg

Det finnes ikke noe nasjonalt register for kredittsperrer. Datatilsynets oversikt viser 5 virksomheter som kredittvurderer både privatpersoner og virksomheter, og hver har sin egen sperretjeneste. Tabellen under lenker til hver tjeneste. Datatilsynet understreker at listen ikke nødvendigvis er komplett eller helt oppdatert, så sjekk Datatilsynets oversikt hvis du er i tvil.

Kredittsperre Bisnode, Experian og Creditsafe

Bisnode het tidligere det som i dag er Dun & Bradstreet Norge, så «kredittsperre Bisnode» fører deg til samme sted som Dun & Bradstreet i tabellen. Experian og Creditsafe er to av de fem byråene i tabellen. Hvert byrå har sin egen innlogging, så de 5 sperrene må registreres én etter én.

Finnes det en felles portal som kredittsperre.no?

Ingen av byråenes sperretjenester ligger på adressen kredittsperre.no, og den er ikke med i Datatilsynets oversikt. Skriv bare inn BankID på adresser du har kommet til via tabellen over eller Datatilsynets egen liste. En ukjent side som lover å sperre deg «overalt», er et rødt flagg.

Sjekkliste: sperr hos alle 5 byråene

Kryss av etter hvert som du har registrert sperren. Siden lagrer ingenting, så fremdriften forsvinner når du lukker den.

1. 1

   Åpne byråets sperretjeneste

   Gå til byråets egen side for kredittsperre. Det finnes ingen felles portal, så du gjør dette hos hvert byrå for seg.

2. 2

   Logg inn med BankID

   Loven krever elektronisk ID når du registrerer en kredittsperre. Du kan bare sperre deg selv.

3. 3

   Aktiver sperren

   Velg å registrere en kredittsperre. Tjenesten skal være gratis for deg.

4. 4

   Gjenta hos alle byråene

   En sperre gjelder bare hos byrået der du har satt den. Gjør de samme tre trinnene hos de andre.

Koster det noe, og hvor lenge varer sperren?

byråer å sperre hos

5

Datatilsynets oversikt

pris for privatpersoner

0 kr

Datatilsynet: skal være gratis

gir deg retten

§ 16

Kredittopplysningsloven

Hvor fort sperren virker, er det ingen som oppgir. Noen sammenligningssider skriver at den gjelder med en gang etter innlogging, men jeg har ikke funnet det bekreftet hos byråene. Før du regner med å være beskyttet, ville jeg åpnet portalen igjen og sett at sperren står som aktiv.

Hvem bør sette kredittsperre?

Datatilsynet nevner id-tyveri som et eksempel på når sperren er praktisk. Stjålet førerkort, mistet pass og et datainnbrudd der personnummeret ditt kom ut, er alle gode grunner. Det finnes en til: Datatilsynet skriver at du normalt ikke kan handle på kreditt selv mens sperren står, så den kan brukes som en bremse mot impulskjøp. Den stopper ikke kort og lån du har fra før, så den er ingen erstatning for å senke kredittrammene.

Mistenker du ID-tyveri? Slik går du frem

Sperren er ett skritt av flere. Dun & Bradstreet skriver at den ikke forhindrer ID-tyveri, bare at kreditt ikke blir innvilget på grunnlag av en kredittsjekk. Rekkefølgen jeg ville fulgt:

1. 1

   Anmeld til politiet

   Politiet skriver at du kan anmelde bedrageri og datakriminalitet på nett. Dun & Bradstreet understreker at anmeldelsen gir deg dokumentasjon på at noe kriminelt har skjedd.

2. 2

   Ring banken

   Be banken sperre kort og kontoer som kan være utsatt, og snakk med forsikringsselskapet. Politiet anbefaler å kontakte begge.

3. 3

   Sett kredittsperre hos alle 5 byråer

   Bruk sjekklisten over. Jo flere byråer du dekker, desto færre veier står åpne.

4. 4

   Se hva som er registrert på deg

   Åpne Gjeldsregisteret og byråenes portaler. Får du krav du ikke kjenner igjen, forklarer guiden om inkassovarsel hva slike brev er.

5. 5

   Sjekk posten og forsikringen

   Dun & Bradstreet skriver at en svindler kan endre postadressen din, og at ID-tyveri kan være dekket av innboforsikringen.

Når du senere vil søke lån

Skal du ta opp lån, bytte mobilabonnement eller få nytt kort, må du ofte oppheve sperren først. Rekkefølgen og hvilke byråer du må åpne, står i guiden om å oppheve kredittsperre. Vil du vite hva et byrå ville vist en långiver, kan du sjekke deg selv, og kredittscoren forklarer hva tallene betyr. Leter du etter lån som annonseres «uten kredittsjekk», les guiden om lån uten kredittsjekk først.

Vanlige spørsmål